POLITIKK

18. april, 2011

Vestlig levesett i kinesiske sko

Kinesere som vokser opp i dag lever i limbo mellom jaget etter ”vestlige”, materialistiske verdier og eldgammel kinesisk kultur.

Siden oldtiden har kineserne hatt en forståelse av sitt land som et sentralt land. Det bekreftes i landets navn på kinesisk: Zhong — sentralt, guo — land. Landet ligger midt i verden, midt i universet, midt i alt som omgir det, nære og fjerne land, bebodd av andre mennesker.

I løpet av historien, har Kinas rolle som det naturlige sentrum i verden blitt rystet. Stadig flere kinesere forstår og aksepterer at verden er større enn Kina, og består av svært ulike mennesker, kulturer, hudfarger og flagg.

Ren Xin Ge Bu Tong — Så mange menn, så mange sinn
Mens landet Kina over mange år langsomt har åpnet seg mot resten av verden, har den kinesiske nasjonen prøvd, og prøver fremdeles, å bevare sin identitet, med røtter tilbake til antikken: Disiplin, hardt arbeid og samfunnsnytte er fortsatt grunnlaget for nasjonalfølelsen. Den kommunistiske ideologien er generelt akseptert som politisk system.

Det asiatiske kontinentet er legemliggjørelsen av sterke kontraster. Mange jobber hardt i kjellere og mørke rom for store selskaper. Flittige hender jobber utrettelig for at varene kan leveres i tide. Arbeiderne konsentrerer seg om arbeidet sitt, og er ikke klar over at i bygningen ved siden av tjener de den stadig økende gruppen hvitsnipparbeidere til livets opphold på en helt annen måte: Også de gjennom flittig arbeid, men foran dataskjermer   i moderne kontorer.

Engelskkunnskap er et av de viktigste trumfkortene i Kina, både for å kunne studere ved universiteter, og lykkes internasjonalt. Med et universitetsdiplom i hånden er det deretter ganske lett å finne jobb i de raskt voksende, moderne bedriftene. Internasjonale bedrifter er selve legemliggjørelsen av kapitalismen i de kinesiske metropolene. Byer som Shanghai, Guangzhou, Shenzhen og Beijing er fulle av skinnende reklameskilt som bombarderer forbrukerne med inntrykk. De reklamerer for utenlandske selskaper, eller kinesiske firmaer der de ansatte bruker engelsk som offisielt språk. Disse selskapene gir mange fordeler i tillegg til den økonomiske sikkerheten. Forutsatt at de ansatte jobber overtid uten å   klage, og vier livene sine til arbeid, vil de ikke ha store økonomiske bekymringer.

I tillegg har den moderne arbeideren mulighet å opprette internasjonale kontakter, reise verden rundt, få rikere opplevelser en videre horisont. De jobber ikke bare lenger kollektivt for firmaet, men har også mulighet til å praktisere det engelske språket med nye venner utenfor landets grenser. Både arbeid og sosialisering foregår gjerne på engelsk gjennom MSN-chatting og lignende applikasjoner.

Huo dao lao, xue dao lao — Man er aldri for gammel til å lære

På den annen side er kunnskap om morsmålet, det vil si standard mandarin, en uunværlig forutsetning for å studere. Det er ikke overraskende at man fremdeles mange steder finner skilt skrevet med kinesiske tegn som sier: ”Vennligst snakk standardspråk.” Den kinesiske nasjonen kjemper fortsatt mot analfabetisme, spesielt i mindre byer og landsbyer. Her finnes mange dialekter som ikke engang har noen skriftlig form.I noen provinser finnes det nabobyer som ikke engang forstår hverandre!

Sett i forhold til den svimlende utviklingen i storbyene, den raske internasjonaliseringen i Kina, og kompleksiteten i standard kinesisk skriftspråk, kan man spørre seg om det ikke ville være lettere om alle lærte seg engelsk i stedet for mandarin.

Ju zu qing zhong — Å holde balansen

En salig blanding av motsetninger er også lett å se når det gjelder religion. Kommunismen, som fremdeles er den vedtatte læren om atferd, utelukker enhver form for tro og religiøse institusjoner. I et betydelig antall kinesiske hjem kan man allikevel finne et lite, buddhistisk hjørne med ett eller flere bilder av familiens forfedre. Det er ikke uvanlig at et aktivt partimedlem brenner røkelse om morgenen, gir frukt til sin gud og ber om velstand og harmoni.

Denne beskjedne religionsdyrkingen plager tilsynelatende ingen, så lenge det lojale partimedlemmet utfører alle oppgavene samfunnet krever av ham. På denne måten opprettholder man yin og yang, balansen mellom lys og mørke, lett og tungt, mannlig og kvinnelig, salt og søtt.

Wu wei ju quan – Hver smak under solen
Det kinesiske kjøkken er en egen verden av kulinariske kontraster i et nøtteskall. Kina kan rives i stykker som det salte nord, søte sør, krydrede øst og det sure vest. Den fremtedende fellesnevneren er ris, en relikvie av den tunge kinesiske fortid og fattigdom. Ris dyrkes i store felt over hele landet, tilgjengelig for alle og veldig billig. Ekte, kinesisk mat har noe eksotisk og unikt ved seg i Vesten. Reiser du derimot til Kina og er innom en lokal restaurant, vil du bli gledelig overrasket over prisene på menyen.

På tross av den billige lokale maten, har utenlandske fastfood-kjeder funnet et nytt marked i Kina. Denne typer restauranter ”spretter opp som sopp etter regn”. De er ideelle   for utlendinger bosatt i Kina, kjent som ”lao wai” (som oversatt fra kinesisk betyr ”gammel fyr fra utsiden”), for de som foretrekker brød fremfor ris, spaghetti fremfor nudler, salt fremfor søtt kjøtt, kaldt fremfor varmt drikkevann. Men også kineserne selv står i stadig lengre køer utenfor kjederestaurantene, for å følge trendene fra vestlige land.

Xi xin jiu shi – Å elske det nye og glemme det gamle
Velstående unge kinesere har egentlig ingen tid å miste. De står utålmodig i kø utenfor inngangen til de mest berømte kjøpesenterne. De sender meldinger til hverandre på iPhone. Kredittkortet er på plass i lommeboken. Pappa skal sette inn penger på kontoen. De trenger en ny laptop/plasma-TV/bil. På ferie skal de så langt som mulig, til steder i Europa eller kanskje Dubai. De drikker Coca-Cola. De må være den første til å se den siste filmen med Angelina Jolie på kino. De går aldri glipp av en konsert med populære band — de har lært engelsk ved å lytte til deres hits!

Ungdom overalt er under stort press i vår «raske» tid, og det gjelder også kinesisk ungdom. Fra de er små blir de inprentet at de må handle raskt hvis de ønsker å lykkes. Ellers vil noen andre ta deres plass. I tillegg skaper påvirkningen fra Vesten ytterligere press.

Utenfor de store metropolene går det tregere. Fattigdom bidrar til at trendene ikke endres så raskt etter vestlige forbilder. De er fortsatt fanget mellom den gamle, tradisjonelle og det nye, rare og sjokkerende. De sliter med å beholde sin identitet. Og tempoet øker for hver dag som går.

Mange mennesker fra dette fjerne landet har aldri besøkt Vesten. Mange av Kinas unge vil forbli uvitende om hvordan verden utenfor virkelig ser ut. De ser lengtende mot Vesten med kinesisk avstand, og forstår kanskje ikke at ”det er ikke gull alt som glitrer”. Samtidig kan vi undres over hvem som faktisk prøver å følge hvem. Følger Kina etter Vesten, eller er det vestlige land som tar stadig mer etter Kina?

Moderne teknologi er svært gunstig i Kina, spesielt den som er produsert i landet. Og vestlige land tar gjerne imot rimelig kinesisk elektronikk. Men det er ikke det eneste Vesten importerer fra Østen. De nye trendene innen livsstil kommer også i stor grad herfra. Sunn mat, sunt levesett, yoga, akupunktur og New Age-oppskrifter. Vestlige livsstilssøkere inspireres av eldgamle kinesiske ekspertråd mot dårlige vaner og raske,   stressende liv.

Wo hu cang long – Snikende tiger, skjult drage
Fremdeles er det svært mye de ikke vet om hverandre, kineserne og «de andre». Kinesere fortsetter å dagdrømme om denne fenomenale, uoppnåelige Vestlige verden hvor alt er mulig og annerledes.

Ola Nordmann, derimot, beundrer de som får reist til avsidesliggende kinesiske provinser, som får møte dette hardtarbeidende folket og forsøke å fravriste dem deres største hemmelighet: Hvordan skaper man noe av ingenting?